 |
Engsyre - Rumex acetosa (var Rumex Schavel)
| Navn | Engsyre |
| Samisk navn | Skirejuopmu, ájajuopmu, Guolbbajuopmu, Juopmu |
| Latinsk navn | Rumex acetosa (var Rumex Schavel) |
| Familie | Slireknefamilien (Syrefamilien) |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Inneholder oksalsyre som er greit i små mengder, mye syre fjernes ved koking. I for store mengder kan den binde kroppens kalsium |
| Bladfellende/Eviggrønn | Eviggrønn staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
x |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Staude fra Øst-Europa som blir opptil 40 cm høy og 30 cm vid. Selvsår. Spiselige blader med sitronaktig smak som kan spises rå og som gjør seg godt i supper. Som med alle planter i slireknefamilien: spis med moderasjon. Vokser i de fleste jordsmonn og er svært hardfør.
Urtekildens Planteleksikon om Engsyre
Formering av engsyre
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Spirer etter ca. 20 dager.
Frø kan lagres i 4 år i kjøleskap.
Deling: Tuedeles eller deling av enkeltskudd med skarp kniv.
Fungerer store deler av året, men planten etablerer seg raskets ved deling på våren.
Skadeinsekter og sykdommer på engsyre
Grønn metallsvermer, Gullmåler, Ildgullvinge, Oransjegullvinge, Purpurgullvinge, Purpurmåler: Larvene lever som plantespisere særlig på engsyre.Rød eplebladlus - Dysaphis plantaginea: Rød eplebladlus er ikke så vanlig som grønn eplebladlus, men skaden hver enkelt lus gjør er større. Avhengig av eplesort, så dannes det på bladene røde deformasjoner. Angrep på eplekarten er normalt, som fører til deformerte epler, og enkelte år ødelegges hele fruktavlingen. Utskiller som andre bladlus honningdugg som kan hemme fotosyntesen. Rød eplebladlus overvintrer som egg i barksprekker og ved knoppbaser på epletrærne. Har kun eple som primærvert og hovedsakelig smalkjempe og engsyre som sekundærverter.
Biologisk mangfold er viktig for bekjempelse, siden rød eplebladlus har mange naturlige fiender. Kraftig infiserte greiner kan beskjæres. Sekundærvertsplantene kan fjernes, noe som medfører at de forsvinner. Mot slutten av juli flyr de til sekundærplantene og fortsetter sine liv her og flyr ikke tilbake til epletrærne før på senhøsten for å legge egg. Er det ikke sekundærplanter i nærheten av epletrærne så vil de heller ikke komme tilbake for å legge egg der.
Syreveps - Ametastegia glabrata: Utbredt på Sør-, Øst- og Vestlandet. Like før høsting kan larvene gnage ganger i fruktene hos eple. Gangene er runde og korte, 1-2 cm lange inn i eplet.
Larvene til syreveps lever vanligvis inn i stenglene til planter i syrefamilien, for eksempel høymole (Rumex longifolius), engsyre, parkslirekne, kjempeslirekne og hønsegress (Persicaria maculosa). Godt ugressrenhold i frukthagen reduserer problemet med syreveps.